I denne nye rammeplanen er det barns medbestemmelse og medvirkning som står i fokus. Det er nytt i forhold til de foregående rammeplanene. Dette vil i det store bety at barn skal være med å bestemme sin egen hverdag.
Jeg har fått følelsen av det pedagogiske barnehagemiljøet ser dette som en enorm utfordring å gjennomføre. For hvor ofte er det ikke at vi som jobber i barnehager tar beslutninger på vegne av barna? Både av praktiske og personlige årsaker. I tilleg til dette skal selvfølgelig barna forberedes på skolehverdagen, med graderinger og sterkt press på resultater. De skal være gjennom flere fagområder, og bare for å nevne noen kan jeg ta; Natur, miljø og teknikk, Antall, rom og form, Etikk, religion og filosofi som eksempler. Og du må ikke glemme at de er barn (9mnd til 5-6år) og elsker å leke. Formel læring (planlagt) bør kanskje også nedprioriteres fordi læring gjennom lek sies å høste mest frukt på lang sikt. Da blir det kanskje en utfordring for oss som skal oppdra og høste perfekte samfunnsborgere i ett moderne og pedagogiske frempå Norge. Men tro det eller ikke, dette får man ofte til.
Men hendelsen jeg egentlig vil dele med deg er denne:
Den nye Rammeplanen bygger på flere prinsipper og en av dem var optimal utvikling. Og når Nordbrønd skulle forklare hva det var, kom hun ikke med noe reelt svar og stilte heller ett spørsmål.
Optimal utvikling hva er det?
Jeg kom frem til at vi måtte se hvert barn individuelt og at hver av dem har sine utviklingspotensial innenfor forskjellige evner og områder. Og at optimal utvikling var at hvert barn kunne komme til toppen av sitt potensial selv om dette kunne variere kraftig mellom individene.
Jeg bestemte meg for å ta kontakt med Nordbrønd etter forelesning for å lufte min tanke. Jeg gjorde det og hun fulgte tankegangen lett og svarte da med ett nytt spørsmål;
Hvordan sikrer vi da optimal utvikling?
Dette spørsmålet grublet jeg litt ved og kom til følgende resonering på hvordan man sikrer optimal utvikling hos barn;
Hvert barn har sitt potensielle område for hvor en vil havne i en rangering. Området vil varier fra individ til individ. Og det å sikre at hvert enkelt barn kan oppnå det optimale resultat tror jeg kan gjøres ved å lytte til barna, finne ut hva de er interessert i og legge til rette for det de ønsker under utforskende og spørrende settinger. For det en får til og interesserer seg for har en vanligvis større teft for.
Dette vil da si at vår nye befesting i Rammeplanen om at barn skal ha rett til medbestemmelse av barnehagehverdagen egentlig er der for å støtte opp under muligheten til optimal utvikling.
