Inspirasjon

Det er flere ting som har inspirert i det siste og her skal jeg plukke ut noen av dem:

1. Konsert med Woody Allen og hans New Orleans Jass band i Oslo konserthus mandag 21. Mars.

Varmt, lekent, lett og gledelig. En nytelse. Jeg fikk lyst til å danse.

2. Sarah Kay om verbal lyrikk på TED.com

Det at mennesker kan "treffe" hverandre med ord. At man alltid kan se ting på forskjellige måter. Knyttning av bånd mellom det som liksom er umulig og fantastisk til mulig og vanlig. Hvordan hun bruker livet i seg selv, som eksempel er undringsverdig, finurlig og enkelt?
Jeg laget en enkel illustrasjon på koblingen som jeg prøvde å animere, men prosjektet gikk i vasken grunnet manglende kunnskap.

3. Foredrag med Scott Flansburg på Marienlyst skole tirsdag 22. Mars

Hvordan Scott tenker på tall på en algoritmisk måte i stedet for tellende. Det at alle kan se gamle, kjente, faste "ting" med nye "regler" og likevel få det til å stemme. Med eksempel i noe så enkelt som tall fra 0 til 9. Greit nok at han er noe eksepsjonell og har trent på det han gjør. Men at han klarer å formidle noen av prinsippene/algoritmene/reglene sine til barn i skoler på en times foredrag er rett og slett rått. Jeg ønsker å finne nye løsninger på gamle problemer.

4. Se generalprøven av tragedien Rigoletto på Operaen i Oslo.

Få se opphavet på den fantastiske "pizzamekkersangen" og få følelsen av høykultur. Moralen var heller dårlig. Også i nåtidsperspektiv ved forhold til kvinnesyn, gudsfrykt, hevn og ekteskap. Kanskje derfor alle finner noe de kjenner seg igjen i... Musikalsk kvalitet kan sterkt nevnes som en høydare. Og lysten til å strekke seg til nye høyder snek seg frem.

For meg er ikke empati mentalisering

Jeg hadde gledet meg, kom relativt tidlig, fikk god plass nokså langt foran. Stemningen tettet seg til, mumling fra alle kanter. Ord som; jul, konsert, snø, kor, spent og forskjellige navn virret i kirkerommet…

Rett før konserten slo det meg hvordan enkelte følelser tilknyttet ensomhet kan bli forsterket av den hyggelige og idylliske julestemningen. Triggere som kirkerom, følelsen av at alle andre snakket med hverandre og kom sammen med noen. Det faktum at jeg ikke gjorde det forsterket følelsen.

Koret reiste seg. Det ble raskt stille…

Empati.

Kreativitet og Ideer

Det hele begynte med stillhet. Det var stille rundt meg og kjedsomheten begynte å krype. Det er lenge siden jeg har gitt kjedsomheten tid. Og sannheten er at tankene begynner å kverne. Det er ikke noe ukjent fenomen. Når hjernen ikke konstant får stimuli, som skjer altfor mye i vårt samfunn i dag, begynner den å kombinere informasjon. Hvis en legger til en liten dose kreativitet gjør hjernen det på måter den vanligvis ikke gjør. Kreativiteten tar overhånd. Tenk bare på når du drømmer.

Det som skjer mer kognitivt er at hjernen kombinerer og tilknytter forskjellige temaer med hverandre for så å komme opp med noe "nytt". Det vanligste er at man ser noe / opplever noe og kombinerer det med egen erfaring. Og ofte for å få i gang slike tankerekker må man gi seg selv tid til å tenke eller kjede seg. Ulempen er at man ofte følger tankemønster og rekker som allerede har skjedd eller blitt opplevd av andre eller seg selv. Da blir det mer at man tenker på vanlig måte. Og kreativitetsperspektivet faller bort.

For å leke med kreativitet kan man inspirere seg selv og en måte å gjøre dette på er å se / lyttet til personer som har ideer og integrere de med sitt eget dagligliv. Og hvor går man for å se andres utrolig ideer?

Da går man til Ted! http://www.ted.com/

Jeg så ett foredrag om kreativitet og hvorfor de mest kreative ofte blir deprimerte og ett om kognitiv emosjonell læring i forhold til barns utvikling.

Dette førte til mitt nye sug etter å vite mer om pedagogikk og tekniske hjelpemidler. Slik at jeg med større tyngde kan stå foran en samling med lærere og undervise i digitale verktøy.

Det er herlig å kjenne at drivkraften tar tak i deg med engasjement, mål, mening og utvikling.

Tilfeldighetenes spill

Det er rart dette med tilfeldigheter. Hvordan de bare kommer og går. Noe skjer og setter i gang en sekvens av hendelser som man ikke skulle tro. I positiv eller negativ retning.

Det er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det må være skjebnen. Gud arbeider i uransakelige veier. Eller liknende ord dukker opp i slike tilfeller hvor "tilfeldighetene" har spillt sitt puss.

Men bare det å bli født i Norge er egentlig en mindre sannsynlighet enn å vinne i lotto så jeg har jo allerede vunnet, men jeg går alikevel og ønsker at jeg gjør det igjenn. Bortskjemt er jeg egentlig.

Jeg tror livet er en variert sandkasse med regler satt i spill, hvor deltakere med fri vilje får spille ut sine liv og mer eller mindre manipulere sine utfall.

En ting er iallefall sikkert. Det som har skjedd, har skjedd og det som kommer vet vi ikke alt om.

Lev Lev! LEV!

Kom
Bli med
Grip øyeblikket
Bare gjør det
Lett
Ingen tvil
2 sekunder

Konsekvens

Erfaring
Tanker
Følelser
Avgjørelser
Endringer
Tilpasning
259200 sekunder eller mer, mye mer...

Roadtripp

Deilig å reise, koble ut, og forsvinne litt. Godt da å ha gode venner som gjør det mulig.
Nordeuropas bredeste sandstrand ligger på Rømø som er en øy til venstre for Danmark nede ved tyskegrensen.

Deilig å kjøre bil utover sanden, stoppe, sole seg, bade, tørke og kjøre tilbake.

Koblet feriemodusen inn i hyperstate med powernaps på 75min og en avslappet holdning generelt. Minigolf, drageleking, god mat, billig øl, is, carcasone spilling og turgåing.
Danmark er herlig!

Sikring

Når vannet er rolig er de lett å legge båten på ett trygt sted, men når vinden og dønningene river og sliter da er det værre.

Jeg var på vei til mitt fristed, dette ligger værutsatt til ytterst i skjærgården. Fristedet demmer mot havets kraftige dønninger og vindens evige ferd, så langt øyet kan se, stormer også rett på. Dette gjør det vanskelig å fortøye båten sikkert selv for en som kjenner øya godt.

Jeg prøvde først der jeg visste dreggen fikk godt tak og hvor dønningene ikke var for store. Jeg fikk til en god løsning på første forsøk. Dreggen festet seg godt, avstanden til land ble justert til det optimale og jeg gikk i land. Som enhver god kaptein satt jeg meg ned for å iakta båtens leie. Den svinget frem og tilbake, vinden dro båten mot høyre og venstre. Dønningene vippet båten opp og ned. Tauene strammet og slakket seg. Alt gikk godt.

Men jeg begynte å bekjymre meg. Dønningene kan bli større, vinden kan bli sterkere, hva hvis dreggen slipper eller tauet ryker? Påkjenningene var store. Så store at uroligheten ble for tung å bære.

Jeg la fra meg alt bortsett fra vest og nøkler til båten. Hoppet oppi og manuvrerte meg til det tryggeste stedet jeg kom på og det var på en sandstrann på andre siden av øya. Jeg la til rette i forhold til vind, tiltet opp motoren og drev innover mot land. Hoppet over bord og geleidet snuten inn mot den trygge sanden. Dro båten ett styke opp på land og tenkte, nå var det bra.

Men tauet var ikke festet til noe... Hva hvis det blir høyvann? Hva hvis vinden snur? Eller dønningene for kraftige?

Jeg måtte ha en sikring.

For å oppnå dette kastet jeg dreggen i en steinrøys på land og festet snutetauet i den.

Moralen er at man finner en løsning. Kanskje ikke på første forsøk, men man finner en løsning. Og ofte er den andre løsningen bedre enn den første.

Mitt fristed

Her har jeg mange ganger

sett på bølger
slappet av
vadet hvileløst frem og tilbake
vært i all slaks vær
og i alle sinnsstemninger

jeg elsker det og jeg kommer alltid tilbake.

http://www.panoramio.com/photo/8478460

Alene i båten

Tøffer utifra båthavna. Vannet skvulper inntil båten.
Motoren putrer standhaftig. Havet ligger for mine føtter.

Ønsker, drømmer og håp
har lettere for å trenge gjennom enn
lengsel, sorg og savn

Ønsket om noe som er bedre
Drømmen om muligheten til å elske
Håpet om noe nytt

man våger å tenke
man slepper seg løs
man stoler på seg selv
alene i båten.

Lev i det

Det er noe unikt med Grimstad og St.hans. Selv om bålet var lite i år, var været desto bedre. Knallsol og vindstille. Utrolig mange båter ute selv på en tirsdag.

Jeg kom rett fra en 5 timers busstur og ut til friheten selv. Tankene hadde svirret i alle retninger og det å stirre på båter og hav, med en god familie og hyggelig selskap var ikke feil.

Update her?

Påsken har gått. Man skal liksom slappe av, men det blir det ikke noe av. Har malt litt på huset, jobbet på dugnad. Brendt ned litt skog. Hjulpet lillesøster med den nye pcen.
Ahh, men alikevel så gir det mening.
Det er godt og være hjemme i Grimstad en tur. Hilse på familien, hjelpe til, og være en god sønn. Skal si jeg blir vartet opp her hjemme også. Mat, mat er viktig, og det mangler ikke på god mat fra mor. :-)

I det siste har tiden på pcen blitt prukt på www.lommedalsbanen.no Har endelig lansert. Fristen var jo til påske så nå er den ute. Det blir alltid mer jobb en det man tenker seg. Men jeg er rimelig fornøyd. Kommer selvsakt til å endre på en hel del etterhvert, men siden gjør nytten nå.
Har også vært på en heftig tur til mellomamerika. Hvor jeg så vulkaner, både i utbrudd og aktivitet. (Var på trygg avstand under utbruddet.) Det er deilig å rese selv om det ikke er for så lenge av gangen. Nå starter rutinelivet igjenn. noe jeg syntes er bra. Jobb og fri, Fotball og helg, tur og fest. Litt her og litt der. Blir bra. :-)

Lite ?

Tre sekunder

Ei jente løper mot deg. Klapper deg to ganger på låret for å få oppmerksomhet. Du sitter på en stol og snur deg mot jenta. Ett sekund. Hun ser at du ser. Løper så fort hun kan samtidig som hun bygger opp en hjertelatter som når sitt klimaks i det hun stopper og ser på deg med skøyeraktige herlige øyne. Hendene strekker seg i været. Hver finger er så langt fra hverandre som det er mulig. Ett sekund. Hun vidsmiler med lukkede øyne. Stråler glede, varme og lykke. Rister på hodet og rufser til håret. Ett sekund. Latteren går over i kosehumring.

Tre sekunder

 

Revolusjoner

Revolusjoner kommer ikke ved oppdagelsen av noe som ikke er kjent fra før. De skjer når noen radikalt griper tak i noe som alltid har vært der. 

Barns Optimale Utvikling

Jeg var på et foredrag holdt av Brit Nordbrønd. Det handlet om hennes tolkning av den nye Rammeplanen. I forbindelse med norske barnehager. Foredraget ble holdt på BI Nydalen i går.

I denne nye rammeplanen er det barns medbestemmelse og medvirkning som står i fokus. Det er nytt i forhold til de foregående rammeplanene. Dette vil i det store bety at barn skal være med å bestemme sin egen hverdag.

Jeg har fått følelsen av det pedagogiske barnehagemiljøet ser dette som en enorm utfordring å gjennomføre. For hvor ofte er det ikke at vi som jobber i barnehager tar beslutninger på vegne av barna? Både av praktiske og personlige årsaker. I tilleg til dette skal selvfølgelig barna forberedes på skolehverdagen, med graderinger og sterkt press på resultater. De skal være gjennom flere fagområder, og bare for å nevne noen kan jeg ta; Natur, miljø og teknikk, Antall, rom og form, Etikk, religion og filosofi som eksempler. Og du må ikke glemme at de er barn (9mnd til 5-6år) og elsker å leke. Formel læring (planlagt) bør kanskje også nedprioriteres fordi læring gjennom lek sies å høste mest frukt på lang sikt. Da blir det kanskje en utfordring for oss som skal oppdra og høste perfekte samfunnsborgere i ett moderne og pedagogiske frempå Norge. Men tro det eller ikke, dette får man ofte til.

Men hendelsen jeg egentlig vil dele med deg er denne:

Den nye Rammeplanen bygger på flere prinsipper og en av dem var optimal utvikling. Og når Nordbrønd skulle forklare hva det var, kom hun ikke med noe reelt svar og stilte heller ett spørsmål.

Optimal utvikling hva er det?


Jeg kom frem til at vi måtte se hvert barn individuelt og at hver av dem har sine utviklingspotensial innenfor forskjellige evner og områder. Og at optimal utvikling var at hvert barn kunne komme til toppen av sitt potensial selv om dette kunne variere kraftig mellom individene.

Jeg bestemte meg for å ta kontakt med Nordbrønd etter forelesning for å lufte min tanke. Jeg gjorde det og hun fulgte tankegangen lett og svarte da med ett nytt spørsmål;

Hvordan sikrer vi da optimal utvikling?

Dette spørsmålet grublet jeg litt ved og kom til følgende resonering på hvordan man sikrer optimal utvikling hos barn;

Hvert barn har sitt potensielle område for hvor en vil havne i en rangering. Området vil varier fra individ til individ. Og det å sikre at hvert enkelt barn kan oppnå det optimale resultat tror jeg kan gjøres ved å lytte til barna, finne ut hva de er interessert i og legge til rette for det de ønsker under utforskende og spørrende settinger. For det en får til og interesserer seg for har en vanligvis større teft for.

Dette vil da si at vår nye befesting i Rammeplanen om at barn skal ha rett til medbestemmelse av barnehagehverdagen egentlig er der for å støtte opp under muligheten til optimal utvikling.



 

Jul

For meg er jul familie. Det å ha alle i din nærmeste familie i samme hus. Bare det er nok til å bli lykkelig av. Jul er å gi og ta kjærlighet fra dem du er glad i.

Men kjærlighet er ofte vond. Det innebærer ærlighet. Og ærlighet kan skade dypt, men i en atmosfære hvor respekt og aksept regjerer vil det være rengjørende at sannheten kommer frem.

Det å ha en familie er noe vi, som har en, burde være mer takknemmelig for enn det vi er. Husk at en familie kommer ikke av seg selv. Den bør opprettholdes og bygges. Det er ofte fedre som legger grunnlaget. Etter hvert som man vokser bør en ta mer og mer ansvar for at familien bevares, også på hvilken måte den bevares.

Den sanne julestemning kan ikke forklares på noen annen måte en felleskap. Den følelsen av tilfredshet fordi man er sammen.

"Blod er tykkere en vann" 23.12.06 Bestemor

Lukket dør

• Den frie kommunikasjonsflyten brytes ved en lukket dør.
  
• Å komme til en lukket dør er psykisk slitsomt fordi det er utestengende.
  
• Den lukkede dør er en barriere, og skal du gjennom må du ha en grunn.
  
• Det å møte en lukket dør er som å møte en person som ikke svarer når du spør, eller en som sier klart ifra med sitt kroppsspråk at han ikke vil snakke med deg.
  
• Dører er krevende å åpne, og vanskelig å lukke.
  
  
  En lukket dør er ekskluderende.
  
  Jeg liker ikke lukkede dører i et miljø hvor tillit og vennskap bør blomstre.

  

  
  

Kunnskap, men ikke Visdom

Når du:

• Jobber litt på halv maskin med vilje
• Øynene blir vanskelig å holde oppe i rolige perioder
• Du har småstivheter i korsryggen
• Ikke orker å møte gode venner
• Ønsker å bli holdt
• Stirrer tomt ut i luften uten å tenke på noe
• Vil bli stelt for
• Gidder ikke å lage mat
• Planlegger kun én dag av gangen
• Får høre av andre at du ser sliten ut
• Spiller fotball uten iver

Da er du sliten og trenger søvn.

Jeg skjønner det bare ikke

Å følge fotspor

Har du noen gang gjort det? Fulgt etter noen i deres nøyaktige fotspor? Jeg mener ikke å følge noen som i en analogi, men bokstavelig. Og jeg fulgte ikke hvem som helst, men en som er helt ny til veldig mye, en som var sliten og som tok små skritt. Jeg fulgte ikke bare etter, men jeg prøvde å gjøre de samme bevegelsene og stå i de samme positurene. Bare å gjøre dette var en opplevelse litt utenom det vanlige. Det var som å gå fra A til B, stoppe og observere, lenge, for så å gå litt til, eller snu meg for å fokusere på noe annet. Stoppe og observere. Se. Høre. Føle. Det var det jeg gjorde.

Jeg følte meg litt utenfor handlingen, jeg tok ikke del i det som jeg så på. Men det skjedde mye rundt meg og på en måte var det nok bare å se.

Men det å ta små steg, observere og bruke god tid, er godt iblant.

Aksjon Håp

I en sal på 350–400 hundre mennesker:
En svært god foreleser eller foredragsholder holder appell ved siden av og med en emosjonelt rørende videopresentasjon. Målet er hiv smittede i Zimbawe (48.7 % er smittet) Alt de trenger er å få noen til å gå med bøsse i 1 time på en søndag etter kirketid, dvs. kl 1-2 tiden. Gjett hvor mange som meldte seg. (Man kunne melde seg med mobil sms, telefon, eller gå på internett Aksjon Håp og melde seg på. TRE, kun tre stykker! Jeg ble sint, ordentlig opprørt.

Kanskje mest fordi JEG hadde vært en av disse menneskene, som ikke sa at jeg kunne ofre én time på en søndags ettermiddag til en god sak. Jeg skal ikke prøve å rettferdiggjøre dette. Men jeg ble sint og opprørt fordi jeg ikke har tid til å hjelpe der jeg burde.

Fasader

Det er verdifult å jobbe i barnehage.

Jeg har medansvar for ti nyderlige barn på en alder av 10.mnd-2år.

Jeg vil kalle dem mennesker, egne individer med meninger og personlighet. Det er helt utrolig hvor tidlig du merker forskjell på mennesker. Kanskje ser du forskjellene enda tydligre når de er små. Små barn bærer ikke fasader. Og du ser hvem de er på samme måte som de sier sannheten til deg (hvis de kan). De gir i alle fall klart utrykk for hva de mener på en eller annen måte. Og dette er fantastisk.
Jeg elsker den sanne direkte tilbakemeldingen.
Det er alt i alt godt.

Livet er alt

Livet er alt. Alt ... alt er mye.