Påsken har gått. Man skal liksom slappe av, men det blir det ikke noe av. Har malt litt på huset, jobbet på dugnad. Brendt ned litt skog. Hjulpet lillesøster med den nye pcen.
Ahh, men alikevel så gir det mening.
Det er godt og være hjemme i Grimstad en tur. Hilse på familien, hjelpe til, og være en god sønn. Skal si jeg blir vartet opp her hjemme også. Mat, mat er viktig, og det mangler ikke på god mat fra mor. :-)
I det siste har tiden på pcen blitt prukt på www.lommedalsbanen.no Har endelig lansert. Fristen var jo til påske så nå er den ute. Det blir alltid mer jobb en det man tenker seg. Men jeg er rimelig fornøyd. Kommer selvsakt til å endre på en hel del etterhvert, men siden gjør nytten nå.
Har også vært på en heftig tur til mellomamerika. Hvor jeg så vulkaner, både i utbrudd og aktivitet. (Var på trygg avstand under utbruddet.) Det er deilig å rese selv om det ikke er for så lenge av gangen. Nå starter rutinelivet igjenn. noe jeg syntes er bra. Jobb og fri, Fotball og helg, tur og fest. Litt her og litt der. Blir bra. :-)
mandag, april 09, 2007
torsdag, januar 11, 2007
Lite ?
Tre sekunder
Ei jente løper mot deg. Klapper deg to ganger på låret for å få oppmerksomhet. Du sitter på en stol og snur deg mot jenta. Ett sekund. Hun ser at du ser. Løper så fort hun kan samtidig som hun bygger opp en hjertelatter som når sitt klimaks i det hun stopper og ser på deg med skøyeraktige herlige øyne. Hendene strekker seg i været. Hver finger er så langt fra hverandre som det er mulig. Ett sekund. Hun vidsmiler med lukkede øyne. Stråler glede, varme og lykke. Rister på hodet og rufser til håret. Ett sekund. Latteren går over i kosehumring.
Tre sekunder
søndag, januar 07, 2007
Revolusjoner
Revolusjoner kommer ikke ved oppdagelsen av noe som ikke er kjent fra før. De skjer når noen radikalt griper tak i noe som alltid har vært der.
torsdag, januar 04, 2007
Barns Optimale Utvikling
Jeg var på et foredrag holdt av Brit Nordbrønd. Det handlet om hennes tolkning av den nye Rammeplanen. I forbindelse med norske barnehager. Foredraget ble holdt på BI Nydalen i går.
I denne nye rammeplanen er det barns medbestemmelse og medvirkning som står i fokus. Det er nytt i forhold til de foregående rammeplanene. Dette vil i det store bety at barn skal være med å bestemme sin egen hverdag.
Jeg har fått følelsen av det pedagogiske barnehagemiljøet ser dette som en enorm utfordring å gjennomføre. For hvor ofte er det ikke at vi som jobber i barnehager tar beslutninger på vegne av barna? Både av praktiske og personlige årsaker. I tilleg til dette skal selvfølgelig barna forberedes på skolehverdagen, med graderinger og sterkt press på resultater. De skal være gjennom flere fagområder, og bare for å nevne noen kan jeg ta; Natur, miljø og teknikk, Antall, rom og form, Etikk, religion og filosofi som eksempler. Og du må ikke glemme at de er barn (9mnd til 5-6år) og elsker å leke. Formel læring (planlagt) bør kanskje også nedprioriteres fordi læring gjennom lek sies å høste mest frukt på lang sikt. Da blir det kanskje en utfordring for oss som skal oppdra og høste perfekte samfunnsborgere i ett moderne og pedagogiske frempå Norge. Men tro det eller ikke, dette får man ofte til.
Men hendelsen jeg egentlig vil dele med deg er denne:
Den nye Rammeplanen bygger på flere prinsipper og en av dem var optimal utvikling. Og når Nordbrønd skulle forklare hva det var, kom hun ikke med noe reelt svar og stilte heller ett spørsmål.
Optimal utvikling hva er det?
Jeg kom frem til at vi måtte se hvert barn individuelt og at hver av dem har sine utviklingspotensial innenfor forskjellige evner og områder. Og at optimal utvikling var at hvert barn kunne komme til toppen av sitt potensial selv om dette kunne variere kraftig mellom individene.
Jeg bestemte meg for å ta kontakt med Nordbrønd etter forelesning for å lufte min tanke. Jeg gjorde det og hun fulgte tankegangen lett og svarte da med ett nytt spørsmål;
Dette spørsmålet grublet jeg litt ved og kom til følgende resonering på hvordan man sikrer optimal utvikling hos barn;
Hvert barn har sitt potensielle område for hvor en vil havne i en rangering. Området vil varier fra individ til individ. Og det å sikre at hvert enkelt barn kan oppnå det optimale resultat tror jeg kan gjøres ved å lytte til barna, finne ut hva de er interessert i og legge til rette for det de ønsker under utforskende og spørrende settinger. For det en får til og interesserer seg for har en vanligvis større teft for.
Dette vil da si at vår nye befesting i Rammeplanen om at barn skal ha rett til medbestemmelse av barnehagehverdagen egentlig er der for å støtte opp under muligheten til optimal utvikling.
I denne nye rammeplanen er det barns medbestemmelse og medvirkning som står i fokus. Det er nytt i forhold til de foregående rammeplanene. Dette vil i det store bety at barn skal være med å bestemme sin egen hverdag.
Jeg har fått følelsen av det pedagogiske barnehagemiljøet ser dette som en enorm utfordring å gjennomføre. For hvor ofte er det ikke at vi som jobber i barnehager tar beslutninger på vegne av barna? Både av praktiske og personlige årsaker. I tilleg til dette skal selvfølgelig barna forberedes på skolehverdagen, med graderinger og sterkt press på resultater. De skal være gjennom flere fagområder, og bare for å nevne noen kan jeg ta; Natur, miljø og teknikk, Antall, rom og form, Etikk, religion og filosofi som eksempler. Og du må ikke glemme at de er barn (9mnd til 5-6år) og elsker å leke. Formel læring (planlagt) bør kanskje også nedprioriteres fordi læring gjennom lek sies å høste mest frukt på lang sikt. Da blir det kanskje en utfordring for oss som skal oppdra og høste perfekte samfunnsborgere i ett moderne og pedagogiske frempå Norge. Men tro det eller ikke, dette får man ofte til.
Men hendelsen jeg egentlig vil dele med deg er denne:
Den nye Rammeplanen bygger på flere prinsipper og en av dem var optimal utvikling. Og når Nordbrønd skulle forklare hva det var, kom hun ikke med noe reelt svar og stilte heller ett spørsmål.
Optimal utvikling hva er det?
Jeg kom frem til at vi måtte se hvert barn individuelt og at hver av dem har sine utviklingspotensial innenfor forskjellige evner og områder. Og at optimal utvikling var at hvert barn kunne komme til toppen av sitt potensial selv om dette kunne variere kraftig mellom individene.
Jeg bestemte meg for å ta kontakt med Nordbrønd etter forelesning for å lufte min tanke. Jeg gjorde det og hun fulgte tankegangen lett og svarte da med ett nytt spørsmål;
Hvordan sikrer vi da optimal utvikling?
Dette spørsmålet grublet jeg litt ved og kom til følgende resonering på hvordan man sikrer optimal utvikling hos barn;
Hvert barn har sitt potensielle område for hvor en vil havne i en rangering. Området vil varier fra individ til individ. Og det å sikre at hvert enkelt barn kan oppnå det optimale resultat tror jeg kan gjøres ved å lytte til barna, finne ut hva de er interessert i og legge til rette for det de ønsker under utforskende og spørrende settinger. For det en får til og interesserer seg for har en vanligvis større teft for.
Dette vil da si at vår nye befesting i Rammeplanen om at barn skal ha rett til medbestemmelse av barnehagehverdagen egentlig er der for å støtte opp under muligheten til optimal utvikling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
