Det hele begynte med stillhet. Det var stille rundt meg og kjedsomheten begynte å krype. Det er lenge siden jeg har gitt kjedsomheten tid. Og sannheten er at tankene begynner å kverne. Det er ikke noe ukjent fenomen. Når hjernen ikke konstant får stimuli, som skjer altfor mye i vårt samfunn i dag, begynner den å kombinere informasjon. Hvis en legger til en liten dose kreativitet gjør hjernen det på måter den vanligvis ikke gjør. Kreativiteten tar overhånd. Tenk bare på når du drømmer.Det som skjer mer kognitivt er at hjernen kombinerer og tilknytter forskjellige temaer med hverandre for så å komme opp med noe "nytt". Det vanligste er at man ser noe / opplever noe og kombinerer det med egen erfaring. Og ofte for å få i gang slike tankerekker må man gi seg selv tid til å tenke eller kjede seg. Ulempen er at man ofte følger tankemønster og rekker som allerede har skjedd eller blitt opplevd av andre eller seg selv. Da blir det mer at man tenker på vanlig måte. Og kreativitetsperspektivet faller bort.
For å leke med kreativitet kan man inspirere seg selv og en måte å gjøre dette på er å se / lyttet til personer som har ideer og integrere de med sitt eget dagligliv. Og hvor går man for å se andres utrolig ideer?
Da går man til Ted! http://www.ted.com/
Jeg så ett foredrag om kreativitet og hvorfor de mest kreative ofte blir deprimerte og ett om kognitiv emosjonell læring i forhold til barns utvikling.
Dette førte til mitt nye sug etter å vite mer om pedagogikk og tekniske hjelpemidler. Slik at jeg med større tyngde kan stå foran en samling med lærere og undervise i digitale verktøy.
Det er herlig å kjenne at drivkraften tar tak i deg med engasjement, mål, mening og utvikling.
